Nærbilde av en gammel og en ung hånd, den gamle støttes av den unge. Foto: Øivind Haug

Velferdsstaten i en bærekraftig framtid

Skrevet av Per Bårdsen

En ung jente slapper av på en grein i et tre. Foto: Øivind Haug

Vi må aldri glemme at de vi arbeider for er våre barn og barnebarn. Det er de som skal arve jorda.

Når en skal skrive om og gjøre seg noen tanker om velferdssamfunnet Norge er det godt å ha lest Harald Eia og Ole Martin Ihles bok:

«Mysteriet NORGE. Hvordan et fattigfolk i nord ble verdens rikeste, frieste og lykkeligste mennesker»

Hele boken er en hyllest til det Norge som er skapt over mange år. Et Norge som er skapt på samhandling og tillit til hverandre der det å satse på fellesskapet framfor egoisme og «klare meg best selv» holdninger gir best resultat for alle.

Thorvald Stoltenberg sa i en tale for mange år siden da han skulle definere hvor fantastisk det var å bo i Norge.

«Tenk deg at du våkner opp hver morgen med at telefonen ringer og en hyggelig stemme sier:

Du har vunnet gull lotto i dag også.

Denne telefonoppringningen får du hver dag hele livet dersom vi tar vare på det vi har skapt i vårt fantastiske land og alle får delta."

Vi har tillit til våre myndigheter og myndighetene har tillit til folk.

I Arbeiderpartiets program for valget i 2021 er noe av det første som møter oss, definisjonen på våre grunnleggende verdier: Frihet, likhet og solidaritet. Jeg kan ikke ta hele historien for partiet, men bare minne om at kampen mot urettferdighet på alle plan gjennomsyret politikken i alle år.

Hvordan har vi så arbeidet for å komme dit vi er i dag. Arbeiderpartiet har ei lang historie der vi sammen med fagbevegelsen har kjempet for et rettferdig og solidarisk samfunn med frihet og likeverd for alle. Deler av dette samfunnet er under sterkt press i eget land, men også i resten av verden. Dette gjelder ikke minst de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene som øker. Også klimaendringer og tap av natur truer vårt livsgrunnlag.

Troen på felleskapet og grunnverdiene har vært og er grunnmuren i Arbeiderpartiets politikk.

Hva ligger så i ordene?

Frihet:

Store forskjeller og urettferdighet gir ufrihet. Trygghet i et organisert arbeidsliv. Rett til velferdsgoder som utdanningsmuligheter for alle, helsetjenester og pensjon for alle er avgjørende for å sikre reell frihet for alle. Alle skal kunne leve sine liv i frihet, uavhengig av hvem de er og hvor de bor.

Likhet:

Alle skal ha lik mulighet til å delta i samfunnslivet. Makt og muligheter skal fordeles rettferdig. Likhet forutsetter sosial rettferdighet, jevnbyrdighet og mulighet til å bruke egne evner for å leve et godt liv. Politikken skal innrettes slik at sosiale og økonomiske forskjeller blir mins mulige.

Solidaritet:

Solidaritet betyr å ta vare på hverandre. Ingen skal falle utenfor. Ingen skal bli hengende etter, det er et felles ansvar. Solidaritet kjenner ingen grenser hverken mellom land, klasser eller generasjoner. 

I Arbeiderpartiets program går vi til valg på flere hovedpunkter for å oppnå frihet, likhet og solidaritet. 
Her er noen:

Trygt arbeid til alle.

Trygge jobber og en lønn det går an å leve av, er avgjørende for den enkeltes frihet. Retten til arbeid og retten til å yte er grunnleggende i vår politikk. Ingen oppgave er viktigere enn å få hele folket i arbeid.

Et rettferdig økonomisk system

Folkestyret må regulere og styre markedet. Markedskreftene tar ikke hensyn til de viktigste verdiene i et godt samfunn for alle. Arbeiderpartiet står for en styrt blandingsøkonomi der arbeidet verdsettes, og markedet er regulert. Eierskapet til naturressursene tilhører fellesskapet og det er maktbalanse mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Et offentlig velferdssamfunn for alle.

Universelle velferdsordninger som skaper trygghet for den enkelte. Dette er en frihet til å klare seg selv, men som gir nødvendig hjelp til de som trenger det. Velferdsstaten er en kontrakt der vi alle bidrar etter evne og får etter behov. (Slik det ofte står skrevet på mange gamle fagforeningsfaner: gjør din plikt, krev din rett.)

Alt dette er svært viktig i den tida vi skal ha også framover. Vi må ta vare på det. Det gjør seg ikke selv, eller som Hans Rotmo skrev:

«Itjnå som kjem tå seg sjøl»

Bærekraftig samfunn.

Vi gjør ingenting med et velferdssamfunn som går til grunne på første klasse dersom vi ikke er villige til å ta store og alvorlige miljøgrep for framtiden.

FNs klimarapport har skissert hva som kan komme til å skje uten tiltak. Det er ikke bare lystig lesing i den rapporten. Her får vi ganske klar beskjed om hva som kan skje dersom vi ikke tar store og viktige grep for å rette opp «feila fra i går», som Prøysen sier..

Her må det tas grep for endringer som setter oss i stand til å møte den nye virkeligheten med nye aktiviteter og handlinger som kan gi positive svar. Noe vil være grep som vi må gjøre nasjonalt. Samtidig må vi arbeide internasjonalt for å få gjennomslag for bedring av utviklingen. Vi må aldri glemme at de vi arbeider for er våre barn og barnebarn. Det er de som skal arve jorda.

Her må nasjonale handlinger og solidariske internasjonale handlinger gå i samme takt.

Gro Harlem Brundtland sa i forbindelse med Brundtland kommisjonen:

-tenk globalt, handle lokalt

Vi har et ansvar for å gi landet vårt videre til neste generasjon i minst like god stand som det var da vi fikk det overlevert.

Ja, en kan nesten si slik som en bonde sier om gården han driver:

Jeg har et ansvar for å levere gården videre i minst like god stand som jeg overtok den.

Dette gjelder også på alle områder jeg har nevnt i dette innlegget, velferdssamfunnet vi har bygd opp over mange tiår og hatt på lån til våre barn og barnebarn.

Per Bårdsen

Per Bårdsen har skrevet tekst om betydningen av velferdsstaten vår