Pressemelding 14. desember 2022 havbruksskatt

PRESSEMELDING

Fylkestinget i Trøndelag ber regjeringen utsette grunnrenteskatten

Et bredt flertall på Fylkestinget i Trøndelag (Ap, Sp, KrF, V) mener det er grunnlag for grunnrente i havbruksnæringen, men kan ikke støtte forslaget til grunnrentebeskatning slik innretningen er foreslått. Fylkestinget mener derfor innføringen av skatten bør utsettes til etter at den endelige innretningen er vedtatt av Stortinget.  – Dette er et tydelig signal fra landets tyngste og viktigste havbruksregion, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) og fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp). Høringsuttalelsen består av 8 konkrete punkter som oversendes regjeringen i løpet av kort tid.

Utfordrende normpris, feil modell og manglende forutsigbarhet for næringa

Havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring og Trøndelag er en av landets største havbruksregioner. For Trøndelag utgjør næringen en betydelig del av verdiskapingen i fylket og laks er Trøndelags viktigste eksportvare. To tredjedeler av trøndersk vareeksport målt etter eksportverdi er laks, og Trøndelag står for mellom 20-25 % av den norske produksjonen av oppdrettslaks. I tillegg til den betydelige verdiskapingen knyttet til produksjon av laks, skaper havbruksnæringen store ringvirkninger i tilknyttede næringer. Næringen har bidratt til å gi distriktene på kysten og deler av innlandet i Trøndelag betydelig vekst og optimisme de siste tiårene.

- Det er grunnlag for å si at havbruksnæringa skal betale grunnrente. De benytter seg av en fellesskapsressurs som er begrenset av konsesjoner, og høster ekstraordinær avkastning ut over normalavkastning, men innføring av grunnrenteskatten må likevel gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassene. Fylkestinget ber derfor om at den foreslåtte grunnrenteskatten endres før den blir innført, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet

- Fylkestinget i Trøndelag har i dag gitt klar beskjed om at her må regjeringen se på forslaget på nytt og jeg vil sterkt anbefale at skatteendringen bør forankres i et bredt forlik på Stortinget. Den innretningen som er lagt frem i forslaget må endres og kan rett og slett ikke innføres slik forslaget er lagt fram, sier fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem fra Senterpartiet.

Flertallet bestående av Ap, Sp, KrF og V har i dag vedtatt en høringsuttalelse på forslaget til grunnrenteskatt på havbruk som har tydelige forventinger på at innretningen må endres. Fylkestinget ber også om at andre modeller enn den foreslåtte «normpris»-modellen må også vurderes. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften.

- Forslaget fra regjeringen er svært uheldig for Trøndelag. En høringsfrist tre dager etter skatteinnføringen er ikke akseptabelt. Dessuten har forslaget en innretning på prissettingen som oser av at mistillit til næringa. Derfor vil jeg takke de to regjeringspartienes representanter her i Trøndelag fylkesting, som går langt i å adressere de store svakhetene i regjeringens forslag. Det er bra at vi klarer å sende et sterkt signal på tvers av politiske skillelinjer i denne veldig viktige saken, sier gruppeleder for Venstre, Tove Eivindsen.

- Havbruksnæringa er svært viktig for Trøndelag med sin aktivitet og med ringvirkningene.

KrF mener tidspunkt for innføring, prismodell og grunnfradrag må endres. Slik som ordningen ligger nå, kan ikke KrF støtte den. Med dette innspillet fra Trøndelag gir vi gode og viktige innspill som jeg håper blir vektlagt tungt, sier Karin Bjørkhaug, gruppeleder for KrF.

Fylkestinget i Trøndelag mener hele normprissystemet er utfordrende. For stor forskjell mellom kontraktspris og normpris kan føre til at næringslivet blir skattlagt for penger de ikke har tjent. Dersom denne modellen skal ligge til grunn må grunnlaget for verdifastsettelse baseres på reelle priser. Fylkestinget i Trøndelag har merket seg at det på Færøyene nyttiggjøres en annen modell for innhenting av grunnrenten. Denne modellen hensyntar produksjonskostnader og variasjoner i pris. Modellen er også implementert på Island. I likhet med høringssvaret fra DnB ber derfor Fylkestinget om at denne modellen også blir utredet og vurdert før oversendelse til Stortinget.

- Jeg vil anbefale regjeringen om å nå gripe invitasjonen fra næringen om å øke produksjonsavgiften midlertidig i 2023 for å ta inn samme sum som beregnet i skattemodellen, i påvente av at de leser høringsinnspillene og forankrer et bredt forlik over blokkene i Stortinget for ny modell. Det beste er samlende løsninger, sier Sandvik.

Å innføre en skatt ingen kjenner innretningen av før høringsfristen har gått ut er uforutsigbart og skaper usikkerhet. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften, slik næringen selv har gitt innspill om.

- En utvikling av produksjonsavgiften til å ivareta skatteprovenyet er min foretrukne modell for grunnrente. Dette mener jeg regjeringen må vurdere videre, sier Hallem.

Havbruksnæringa består i dag både av små og store aktører. Dette gir dynamikk og diversitet i bransjen og for å sikre de minste aktørene må bunnfradraget økes betydelig samtidig som det må legges til rette for at flere typer investeringer blir fradragsberettiget.