Ny landbruks- og matpolitikk
Vedtatt politikk fra Fylkesårsmøtet 2024
Trøndelag Arbeiderparti mener at det norske landbruket står midt oppi en svært viktig verdikamp, hvor jordbruksressursene samles på stadig færre hender. Det norske landbruket leverer på viktige samfunnsoppdrag: å produsere trygg og sunn mat, kulturlandskap, løsning på klima- og miljøutfordringene globalt, bygge totalberedskap, samt katalysere næringsaktivitet i det norske samfunnet. Dette må det gis større anerkjennelse for.
Selvforsyning er målet og inntektsjevnstilling er det fremste virkemiddelet. Skal vi lykkes i å øke norsk selvforsyning må det gjøres mer lønnsomt å dyrke planter i Norge som mat til folk eller fôr til dyr. For å unngå overproduksjon må stimuleringen av importerte fôrråvarer tas ned. Vi må ta grep for å redusere vår importavhengighet og utnytte ressursene i det norske jordbruket enda bedre.
Økonomisk trygghet er en forutsetning for å oppnå en desentralisert og variert bruksstruktur. Gårdbrukernes årsverksberegning må være lik resten av arbeidslivet der unger og kårfolks arbeidsinnsats ikke medregnes som gratisarbeid. For å få et reelt sammenlikningsgrunnlag for inntektsutviklingen i jordbruket må inntekten måles på nivå, og ikke justeres med et normeringskrav. Ærlige tall er en forutsetning for å bygge tillitt og optimisme i den lønnsomhetskrisen landbruket står i.
Virkemiddelpolitikken som føres i dagens landbrukspolitikk gir ikke de resultater som ønsket i forbindelse med å øke selvforsyningsgraden og å ta jordressursene i hele landet i bruk. 13,3% av norsk landbruksareal, tilsvarende 1,6 millioner dekar er ikke i bruk i dag. Kun 3% av Norges landareal er dyrket mark, men hele 45 % av landarealet er godt beite som er velegnet til produksjon av både melk og sunt og godt kjøtt.
Derfor er det viktig å sikre både matjord og beiter mot nedbygging, og at vi rekrutterer folk til å holde jordressursene i hevd. Tilgangen til utmarksbeitene må sikres gjennom en forsvarlig rovviltpolitikk og en helhetlig arealpolitikk som ivaretar beitearealet.
Skal vi rekruttere til næringa må lønnsomheten i landbruket opp. Gryttenrapporten, NOU2022:14, viste at bonden ikke tjener penger på landbruket, men på å arbeide utenom gården. Det er ikke bærekraftig og tar ikke godt nok vare på humankapitalen i næringa. Nye effektivitetskrav bidrar til å holde lønnsomheten nede og at gårdsbruk legges ned hver eneste dag.
Vi blir flere mennesker og flere munner å mette både i Norge og i verden ellers. Arbeiderpartiet mener at vi i solidaritet med resten av verden må øke landbruksproduksjonen i Norge i takt med befolkningsutviklingen.
Styrking av importvernet er viktig for konkurranseforholdet opp imot import. Det er også av det vesentligste for å sikre like norske lønns- og arbeidsvilkår for den innleide arbeidskraften som jordbruket benytter seg av, og i enkelte produksjoner er helt avhengig av. Et veldig viktig poeng her er at det ikke er tollsatser som bestemmer prisen på varene i butikkhyllene. Det er det handelen, dagligvarekjedene selv som gjør.
Den geopolitiske verdenssituasjonen, og spesielt krigen i Europa, gjør at vi må ta spesielt ansvar og bygge ut totalberedskapen i Norge. Dette innebærer at staten tar initiativ til en rask gjenetablering av beredskapslagre for korn. I møte med et mer omskiftelig klima som vil medføre større avlingsvariasjon fra år til år er dette spesielt viktig.
Det må føres en politikk som snur denne utviklinga og det må utredes hvordan makt- og ressursforholdene i landbruket kan fordeles bedre mellom de store matvarekjedene og produsentene.
En forutsigbar og aktiv rovviltforvaltning er et vesentlig rammevilkår for beitenæringen. Dagens § 17 i Naturmangfoldloven gir ikke tilstrekkelig beskyttelse i forbindelse med saker hvor nødverge påberopes. Fjerning av nødvergeretten har gitt store utfordringer for beitebrukere og deres mulighet for å kunne bruke utmarka som en ressurs.
Hver fjerde handlepose med mat blir kastet. Matsvinn er et kjempeproblem og Norge er forpliktet gjennom FNs bærekraftsmål til å redusere matsvinnet med 50% innen 2050. Matsentraler er viktige bidrag til at matsvinnet likevel kan få en samfunnsmessig nytteverdi, gjennom reduksjon av matkasting og som tiltak mot fattigdom.
Trøndelag Arbeiderparti vil:
- kreve økonomisk trygghet for norske jordbrukere gjennom å sikre sunn driftsøkonomi.
- at inntektsmålet for jordbruket gradvis trappes opp til å basere seg på likt antall timer per årsverk uten dagens normeringskrav.
- umiddelbart starte arbeidet med å lage en plan som ser sammenhengen mellom inntektsjevnstilling og målet om å nå 50 % sjølforsyning innen 2027.
- at matproduksjon i et evighetsperspektiv gjøres mer lønnsomt enn å bygge ned matjorda.
- at staten oppretter beredskapslagre av korn i Norge.
- øke verdiskapningen basert på fotosyntesen, norske jordressurser og aktivt beitebruk.
- føre en landbrukspolitikk basert på: et styrka importvern, eiendomslovgivning, markedsregulering, og jordbruksavtalen.
- at lav antibiotikabruk, mattrygghet og dyrevelferd skal fortsette å være gode konkurransefortrinn.
- ha en aktiv rovviltforvaltning og sikre nødvergeretten slik at beitebrukere kan verne sine dyr på utmarksbeite.
- styrke matsentralene og arbeide for å redusere matsvinn.
- Styrke velferdsordningene og prioritere bondens psykiske helse