Matproduksjon i en ny tid

Norge er avhengig av en omfattende samhandling med flere deler av verden for å kunne sørge for nok mat til egen befolkning. Vi må ta grep for å redusere vår avhengighet, og utnytte ressursene i det norske jordbruket enda bedre. På norske ressurser kan vi bli vesentlig mer selvforsynt. I Hurdalsplattformen er det målsatt at vi skal komme opp på 50% innen 2026. 

Utfordringen i dagens landbruk er at det blir stadig færre som går inn i næringa og bidrar til å holde jorda i hevd. 13,3% av norsk landbruksareal er ikke i bruk i dag, noe som tilsvarer 1,6 millioner dekar. Kun 3% av Norges landareal er dyrket mark, men hele 45 % av landarealet er godt beite som er velegnet til produksjon av både melk og sunt og godt kjøtt. Derfor er det viktig å sikre både matjord og beiter mot nedbygging, og at vi rekrutterer folk til å holde jordressursene i hevd. Tilgangen til utmarksbeitene må sikres gjennom en forsvarlig rovviltpolitikk og en helhetlig arealpolitikk som ivaretar beitearealet.

Skal vi rekruttere til næringa, må lønnsomheten i landbruket opp. Gryttenrapporten, NOU2022:14, viste at bonden ikke tjener penger på landbruket, men på å arbeide utenom gården. Skal man ha markedsmessig lik avkastning på investert kapital, må man effektivisere med 43%. Dette effektivitetskravet er umulig og vil kun bidra til å sentralisere og å legge ned gårdsbruk over hele landet.

Vi blir flere mennesker og flere munner å mette både i Norge og i verden ellers. Arbeiderpartiet mener at landbruksproduksjonen i Norge må øke i takt med befolkningsutviklingen, og vi må ta ansvar for å nå målet om 50 % selvforsyning innen 2026. Det ligger godt til rette for å øke planteproduksjon direkte til menneskelig konsum i Norge. Matkorn og proteinvekster er det enkleste å lykkes med. Potet og grønnsaker likeså, men sammen med frukt og bær har disse et svakt tollvern.

Skal vi ta vare på hele verdikjeden, fra jord til bord i Trøndelag, er det først og fremst viktigst å gjøre det mer lønnsomt for bonden uavhengig av bruksstørrelsen å produsere mat i distriktet. God lokalprodusert mat blir stadig mer populært, og folket vil ha levende distrikter og velstelte kulturlandskap. Landsdekkende samvirkeorganisasjoner sikrer lik pris til produsenter, og setter landbruket i stand til å levere trygg og fersk mat gjennom hele året. Arbeiderpartiet vil jobbe for å forsterke satsingen på landbruk i hele landet. 

Sentraliseringen av arbeidsplasser som mer eller mindre direkte er koblet mot landbruket i regionen er ikke en ønsket utvikling. Spesielt kan sentraliseringen av lager og grossistleddet til matvarekjedene utgjøre en trussel for distriktsarbeidsplasser med store ringvirkninger utover de direkte arbeidsplassene på lagrene. Eksempel er grønnsaksproduksjonen. Det er en produksjon som er 100% kontraktsbasert og bortimot uten markedsregulering. Disse kontraktene er stort sett basert på årsavtaler. Det må føres en politikk som snur denne utviklinga og det må utredes hvordan makt- og ressursforholdene i landbruket kan fordeles bedre mellom de store matvarekjedene og produsentene.

Trøndelag Arbeiderparti vil:

• kreve en tidfestet jevnstillingsplan på nytt og riktig tallgrunnlag som gir bonden ei inntekt som gjennomsnittlig lønnsmottaker innen 2026 
• umiddelbart starte arbeidet med å lage en plan for å nå 50 % sjølforsyning jf. målsettinga i Hurdalsplattformen innen 2026.
• at det opprettes et beredskapslager av korn i Norge.
• kjempe for distriktslandbruket og ivareta næringas behov for arealer.  
• at det legges til rette for et aktivt og bærekraftig lønnsomt landbruk over hele landet, og at langsiktige og forutsigbare rammebetingelser prioriteres. 
• at det legges til rette for at verdiskapingspotensialet for lokal- og økologisk mat skal kunne tas ut.   
• ha et primærledd med markedsregulering og mottaksplikt
• føre en landbrukspolitikk basert på: et styrka importvern, eiendomslovgivning, markedsregulering og jordbruksavtalen.
• være tydelig på at kompetanse og FoU må prioriteres, da dette er av stor betydning for konkurransekraften til både primærnæringa og næringsmiddelindustrien.
• at mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd skal fortsette å være vårt fremste konkurransefortrinn.
• at investeringsvirkemidlene styrkes for å sikre rekruttering og videre drift. Midlene må innrettes slik at de ikke virker strukturdrivende, men stimulerer til investeringer tilpasset ressursgrunnlaget på gården.
• jobbe for gode velferdsordninger som er viktig for rekruttering til næringa og for likestilling.