Markering av 10 år siden terrorangrepet 22. juli

Interpellasjon fra Hanne Moe Bjørnbeth i fylkestinget i Trøndelag

Selv om det for mange av oss fortsatt føles veldig nært, så er det til sommeren faktisk 10 år siden en høyreekstrem terrorist tok 77 liv i regjeringskvartalet og på Utøya, i det verste angrepet Norge har opplevd siden krigen.

Trøndelag ble hardt rammet av angrepet. Åtte trønderske ungdommer kom aldri hjem fra AUFs sommerleir på Utøya. I våre videregående skoler sto 5 pulter tomme ved skolestart i august 2011. På Ole Vig, Levanger, Heimdal, Charlottenlund og Orkdal starta skoleåret uten at alle elevene hadde kommet levende tilbake fra sommerferie. Det er fortsatt uvirkelig, selv om det nå er nesten ti år siden. Fortsatt vanskelig å ta inn over seg.  Ungdommer, med fremtida foran seg, revet bort, på grunn av sin politiske overbevisning. De skulle vært voksne nå. Satt sitt preg på Trøndelag som engasjerte unge. Kanskje skulle noen av dem sittet her i salen som folkevalgte.

I tillegg til de som ikke kom hjem, så var det også en rekke av våre elever som kom hjem, men med traumatiske opplevelser i bagasjen.  En stor andel av skolene våre tok denne høsten i mot elever som hadde overlevd terrorangrepet på Utøya.

Fylkesordfører, jeg finner det derfor helt naturlig at Trøndelag fylkeskommune markerer at det i år er 10 år siden terrorangrepet 22.juli 2011.

I tida etter 22. juli opplevde vi et Norge som sto samla. Tusenvis av mennesker deltok i rosetog. Selv om AUF og Arbeiderpartiet var målet for terrorhandlingen, så ble det ansett som et angrep på Norge, på vårt demokrati, og på vårt flerkulturelle samfunn. «Vi skal møte angrepet med mer demokrati, mer åpenhet» – og «aldri mer 22. juli» var utsagn fra daværende statsminister Jens Stoltenberg, som fikk stor oppslutning i den norske befolkningen – og vi lovet å aldri glemme. Terrorangrepet 22. juli viste oss hvor farlig det høyreekstreme tankegodset er, også i vår tid.

I årene etter 2011 har vi sett debattklimaet hardne til. Mange av de overlevende etter 22. juli har opplevd å bli utsatt for hat og trusler når de har ytret seg offentlig. I 2019 var det kun tilfeldigheter som hindret at et stort antall muslimer ble  drept da en høyreekstremist angrep Al-Noor-moskeen i Bærum. Terroristen drepte sin utenlandskadopterte søster. Tankegodset som drepte 77 mennesker i 2011 utgjør fortsatt en trussel. Det er nå vi må leve opp til løftene vi ga i 2011.

Dagens elever i videregående skole var i alderen 6-8 år i 2011. I løpet av få år vil vi ikke lenger ha elever som selv husker 22. juli. Dette gir oss som fylkeskommune et stort ansvar for å minnes de vi mistet, sørge for at nye generasjoner kjenner historien om angrepet, og lærer om tankegodset som lå bak. Det er nå, som det kommer nye generasjoner, uten egne minner, at vi blir satt på prøve. Det er nå vi må vise at vi mente alvor, da vi lovte å aldri glemme.

Og Trøndelag fylkeskommune kan ikke overlate dette til andre, vi må ta vår del av jobben.

Forslag til vedtak: Fylkestinget ser det som naturlig at Trøndelag fylkeskommune markerer at det i 2021 er 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Fylkestinget ser også 10-årsmarkeringen som en viktig anledning til å sette fokus på arbeidet mot høyreekstremisme og for demokrati og toleranse, både i våre videregående skoler, og i fylkeskommunen forøvrig.

Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge frem en sak for fylkesutvalget med forslag til prosess, og etablering av en arbeidsgruppe for å følge opp dette.

Fylkesordfører Tore O. Sandviks svar: 
Fylkesordføreren takker representanten Hanne Moe Bjørnbet for interpellasjonen.

Fortsatt er det vondt å ta innover seg terrorhandlingen 22 juli 2011. Vi skylder ofrene og deres pårørende å aldri glemme. Den fryktelige julidagen i 2011 rammet det norske demokratiet og ungdommen midt i noe av det mest sårbare vi har. Vi skylder å løfte det motet og den klokskapen som både ofre og pårørende, tross dyp sorg og i sterke traumer viste oss i ettertid av terroren.

For to år siden ble det opprettet sak mot ni personer som har truet overlevende ungdommer etter Utøya. Få ting har opprørt meg mer.

Tenk deg at du løper for livet etter å ha sett en av dine beste venner brutalt og kaldblodig bli skutt Livredd med tankene på en lillebror eller storesøster. På familien din. På dem du er glade i, bankende i hjertet og hodet ditt. Så overlever du. Men mange du delte drømmer og engasjement med er borte. Skutt uten annen grunn enn at de delte noen sommerdager sammen med ungdommer som ønsket å bidra til et bedre lokalmiljø. En bedre by. Et bedre land. En bedre verden. Du overlever, men med sterke og varige minner. Om din egen angst. Om vennene dine. Om de som ble borte. 

Du overlever, men så finner noen ut at de skal true deg. Fornedre deg. Ønske deg død. Igjen og igjen tvinger de fram de tankene du trenger å ha kontroll på for å leve trygt videre. Enkelte av de overlevende måtte gå med trygghetsalarm i årene etter terroren. Fortsatt trakasseres overlevende fra Utøya-terroren. Noen har truet dem på livet. Andre ønsker dem døde, og noen bare plager dem med ubehagelige forstyrrelser og fornedrelser. 

Jeg har fortsatt lagret tekstmeldinger fra folk jeg kjente som lå i skjul på Utøya den dagen. En av dem satt i fylkestinget her i forrige periode og er en av dem som portretteres i dokumentarfilmen «Generasjon Utøya» av Aslaug Holm og Sigve Endresen, som i dag, den 3. mars, har premiere på den digitale Human-festivalen. Vi har et ansvar for å passe på dem. For å ta vare på demokratiet vårt. For å aldri glemme. Men det krever evig innsats. Trøndelag mistet 8 unge engasjerte mennesker med livet foran seg.

Fire av de drepte kom fra Trondheim: Gizem Dogan (17), Håkon Ødegaard (17), Christopher Perreau (25) og Snorre Haller (30). Sondre Kjøren (17) kom fra Orkdal, Aleksander Aas Eriksen (16) fra Stjørdal, Emil Okkenhaug (15) fra Levanger og Lene Maria Bergum (19) fra Namsos.

Hadde de fått leve ville de fortsatt vært unge. Den yngste – Emil Okkenhaug – ville blitt 25 år kommende høst. Han skulle begynne på Levanger videregående skole høsten etter Utøya, men han rakk det aldri. På ulikt vis har de satt sine spor også i stadfestelser til deres minne. Sondre Kjørens arbeid for ungdom og dialog i Orkdal, er stadfestet gjennom at idrettshallen ved Orkdal videregående skole bærer hans navn. Lene Maria sitt navn lever videre gjennom «Lene Maria for rent vann» som samler inn penger til rent vann, helse og utdanning til landsbyer i Afrika. Gizem Dogan - ville blitt 27 år den 1. mai i år. Hun gikk sitt første år på videregående på Byåsen og skulle fortsette på dramalinja ved Charlottenlund videregående skole. I Tyrkia, hvor familien hennes kommer fra, lever minnet om Gizem videre. En skole i byen Gaziantep har kalt opp et læringssenter for ressurssvake barn etter Gizem Dogan - som betyr; Lær mens du kan.

Lær mens du kan – det gjelder oss alle – og vi skylder Gizem, og våre ungdommer som mistet livet på Utøya - å lære mens vi kan.

Fylkesordføreren støtter derfor oppfordringen fra representanten Hanne Moe Bjørnbet, om at fylkeskommunen har et spesielt ansvar for å minnes de vi mistet – og for å sikre at nye generasjoner lærer om og får kjennskap til hva som lå til grunn for terroren – og hvordan vi kan forebygge destruktive strømninger og tankegods.

Fylkesordføreren er kjent med det nye læreplanverket for de videregående skolene vektlegger demokrati og medborgerskap spesielt – og at dette innebærer at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.

Fylkesordføreren støtter interpellantens forslag til vedtak.