Fremtidens havbruksnæring

Havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring. Trøndelag er en av landets største havbruksregioner og står for mellom 20-25 % av den norske produksjonen av oppdrettslaks. I tillegg til den betydelige verdiskapingen knyttet til produksjon av laks, skaper havbruksnæringen store ringvirkninger i tilknyttede næringer. Næringen har bidratt til å gi distriktene på kysten og deler av innlandet i Trøndelag betydelig vekst og optimisme de siste tiårene.

Den globale etterspørselen etter laks har i en årrekke vært sterk og økende, mens tilbudssiden ikke har kommet etter med tilstrekkelige volumer. Dette har gitt historisk sterke marginer i norsk oppdrettsnæring, noe som har gjort det til en robust næring som investerer i ny teknologi og nye løsninger. Dette er en enormt kapitalkrevende næring, som er en sterk motor i næringslivet i Trøndelag. Trøndelag Arbeiderparti mener det derfor er av stor betydning at næringen ikke mister denne utviklingskraften og viljen til å investere. 

Trøndelag Arbeiderparti står fast på at verdiskapinga fra havbruksnæringa skal dobles innen 2030 og har derfor forståelse for den store usikkerheten som nå er i næringa på bakgrunn av innretningen i forslaget om grunnrenteskatt fra regjeringen som er lagt ut på høring. 

Grunnrente er betegnelsen på en ekstraordinær avkastning, det vil si en avkastning utover normalavkastning, som oppstår fordi man utnytter en naturressurs/knapphetsgode. I NOU 1992:34 Skatt på kraftforetak formulerer det såkalte Rødseth-utvalget dette slik for vannkraftverk:

"Den kapitalavkastning utover avkastningen i andre næringer som oppstår fordi det er gitt tilgang på utbyggbare vassdrag, kalles grunnrente."

I statsbudsjettet for 2021 – med henvisning til Kraftskatteutvalget (NOU 2019:16) – brukes en tilsvarende formulering:

"Grunnrenten er definert som den inntekten som stammer fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning."

Trøndelag Arbeiderparti vil peke på at havbruksnæringa ikke er direkte sammenlignbar med olje- og gassindustrien eller kraftbransjen som har grunnrentebeskatning i dag.

Likevel mener Trøndelag Arbeiderparti det er grunnlag for å si at havbruksnæringen benytter seg av en fellesskapsressurs som er begrenset av konsesjoner, høster ekstraordinær avkastning ut over normalavkastning og dermed kan være i posisjon for grunnrente, slik den er definert.

Forslaget til grunnrentebeskatning slik innretningen er foreslått kan imidlertid ikke støttes. 

Det er spesielt hele normprissystemet som er utfordrende. Dette gjelder spesielt hvordan forslaget foreslår å bruke NASDAQ-priser på laks av den beste kvaliteten som grunnlag/normpris for verdifastsettelse av grunnrenten. Laksenæringen inngår kontrakter med fastpriser. Hvis kontraktsprisen er lavere enn NASDAQ-prisen vil det si at selskapene skal betale skatt av penger de ikke tjener. Innretningen som er foreslått vil derfor slå uheldig ut og vil medføre en verdifastsettelse basert på en pris langt høyere enn faktiske priser for selskapene. Dette gjelder da i særlig grad for langsiktige kontrakter til bearbeiding av laks på land i Norge. 

Trøndelag Arbeiderparti merker seg finansministerens brev til Stortinget 5.12 der finansministeren slår fast at det for 2023 skal være faktiske priser som er grunnlaget for beskatning og at selskapene må legge frem dokumentasjon på reell prising for et nyetablert normprisråd. Om skisserte modell blir innført etter høringen og behandling i Stortinget, er dette er en ordning for verdifastsettelse som bør ligge til grunn for grunnrentebeskatningen også utover 2023.

Det er verdt å merke seg at det på Færøyene nyttiggjøres en annen modell for innhenting av grunnrenten. Denne modellen hensyntar produksjonskostnader og variasjoner i pris. Modellen er også implementert på Island. Denne modellen bør også bli utredet og vurdert før oversendelse til Stortinget.

Det har kommet innspill fra næringen om at det beregnede provenyet for 2024 kan ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften i 2023 – i påvente av vedtak i Stortinget om endelig modell. En utvikling av produksjonsavgiften til å ivareta skatteprovenyet kan være en foretrukket modell. Dette må vurderes videre.

Trøndelag Arbeiderparti mener det må gjøres endringer i innretningen av skatten før den innføres og at modellen bør vedtas med et bredt flertall på Stortinget – for å sikre forutsigbarhet på sikt.

Havbruksnæringen gir grunnlag for tunge satsinger innenfor service- og leverandørindustri, og den gir grunnlag for en betydelig innovasjon med internasjonalt potensiale. Denne utviklingen må få fortsette. 

Det er viktig at innretninga blir utforma slik at det totale skattetrykket, herunder grunnrenteskatt, produksjonsavgift, naturressursskatt og formueskatt/verdifastsetting av eldre konsesjoner, sørger for at mangfold, norsk eierskap, investeringsevne og økt verdiskaping blir ivaretatt.

Trøndelag Arbeiderparti mener at: 

• det er riktig å innføre en grunnrentebeskatning i havbruksnæringa, men forslaget til grunnrentebeskatning slik innretningen er foreslått kan ikke støttes.
• innføring av grunnrenteskatt må gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassene og legger til rette for økt bearbeiding av laks i Norge. 
• den foreslåtte normprismodellen må endres. 
• det må sikres et bredt og forutsigbart flertall på Stortinget, og samtidig ivareta det beregnede provenyet i forslaget. 
• innføringen av skatten bør utsettes til etter at den endelige innretningen er vedtatt av Stortinget. 
• om det likevel innføres en normprismodell som skissert, kan den ikke være basert på Nasdaq-priser, men en verdifastsettelse basert på faktiske priser. 
• den samlede skattebelastningen for næringen blir grundig vurdert og at det sees opp mot skattesatsen på 40%. Det er viktig at fremtidig verdiskaping, vekst og investeringsvilje blir ivaretatt.
• det er viktig at flere investeringer blir fradragsberettiget i sin helhet.
• kommunene spesielt må sikres enda mer stabile og forutsigbare inntekter fra fellesskapet fremover i tillegg til at fylkeskommunene som eier av havbruksforvaltninga og regional utviklingsaktør på tvers av kommunegrenser må få sin del.