Da jeg møtte veggen
Skrevet av Liv Aksnes
Det hele er nå et svakt minne! Det var førjulstid i 2005. Som rektor på en bra stor barneskole var det travle og givende dager.
Vel et år tidligere flyttet vi inn i en splitter ny skole. Da hadde jeg tilbakelagt år med planlegging, bygging, flytting og etablering av nye og spennende arbeidsformer. Nå var det verste over, jeg gledet meg til juleforberedelser og adventstid.
Plutselig kaos innvendig! Hodet nektet å samarbeide, jeg var ute av stand til å tenke en fornuftig tanke, gråt for ingenting! Jeg skjønte at jeg måtte ha en timeout, ble sykemeldt i 2 uker, og tenkte at da var jeg «på fotan» igjen. Det gikk 1,5 skoleår! Måneder som mer eller mindre er borte i minnet! Robuste, blide, morsomme og arbeidsomme meg var ute av drift! Diagnose: depresjon.
Men jeg fikk hjelp! Arbeidsgiver og NAV kalte meg inn til gode samtaler, fastlegen min ordnet rekreasjonsopphold på et «hvilehjem» nær Lillehammer. Da fikk det stå sin prøve at det ble spøkt med at jeg var på avrusing. Jeg fikk ta den tida jeg trengte til å finne meg selv igjen uten medisinhjelp. Velferdssamfunnet fungerte! Og takk for det!
Det var en seier da jeg var tilbake i rektorstolen igjen, kunne glede meg over ivrige elever, entusiastiske kolleger, utviklingsarbeid, humor, alvor, foreldremøter, lederteam, familieliv, vennetreff, kort og godt, livet! De åtte årene på skolen før pensjonisttilværelsen ga nye muligheter, var fine. Det var da naturlig og rett å forlate arbeidslivet.
Psykisk sykdom kan ramme alle.I alle livssituasjoner.Og alle trenger hjelp og behandling.Min historie er ikke unik, men gir et bilde på at mental uhelse kan ramme alle.
Jeg bruker energien min blant annet på politikk nå. Jeg er medlem i Trøndelag Arbeiderparti sitt seniorutvalg og bidrar i mitt lokalparti. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet går til valg på et program som vil styrke arbeidet for bedre psykisk helse.
Det siste året har vist oss hvor viktig det er med rask psykisk helsehjelp. Mange vil bære med seg det de har opplevd dette året lenge. Vi må ha et hjelpeapparat som er der for å ta imot, som har kapasitet til å følge opp tidlig. De som strever må bli trodd og få god hjelp tilpasset den enkelte. De må få god oppfølging. De må få støtte og trygghet. De må også slippe å bekymre seg for store kostnader.Arbeiderpartiet slår ring om velferdssamfunnet.